Løperkne

Løperkne også kjent som patellofemoralt smertesyndrom er som oftest en følge av overtrening over tid. Det er vanligvis ingen traumatisk enkelthendelse som forårsaker løperkne. Det som kjennetegner denne diagnosen er smerte bak kneskålen og/ eller smerte dypt inne i kneet som blir verre når kneet blir bøyd.

Hvorfor får man løperkne

En av de mest aksepterte teoriene er at vanligvis greier kneet å motstå momentet som oppstår i kneet når vi beveger oss til vanlig ettersom kneskålen har et stort overflateområde som kan fordele kreftene og trykket som kommer fra kroppen. Det som skjer når vi løper er at vi øker momentet slik at kneskålen kan få problemer med å fordele kreftene som igjen fører til overbelastning og dermed løperkne. Kvadrisepmuskelen som ligger på fremsiden av låret har en scene som strekker seg over kneskålen og ned til øvre del av et av leggbenene (tibia). Med økt belastning på kneet over tid vil den scenen kunne få en feilstilling slik at bevegelsesmønstret endres og dermed dras kneskålen ”skjevt” når vi beveger oss. Det er anslått at hele 1 av 4 som løper vil pådra seg løperkne i løpet av livet sitt.

Løperkne er også forbundet med iliotibialt yndrom (ITS). Tilstanden oppstår når scenedraget på utsiden av låret blir irritert og derfor betent. Betennelsen er som oftest mest merkbar på utsiden av lårbenets ytre del ved kneet. Her er det også en slimpose som kan bli irritert når scenedraget blir for stramt, dette kan føre til at kneet blir hovent som følge av væskedannelse fra slimposen.

Er noen mer utsatt enn andre?

Løperkne kan ramme hvem som helst men særlig unge kvinner og jenter samt de over 40 år er mest utsatt. Det oppstår som oftest som en følge av at man vil for mye for tidlig. Derav blir man for ivrige og øker treningsdosen for kjapt. Økning i treningsdosen bør aldri overstige mer en 10% hver uke. En annen årsak er overbelastning over tid- dette kan skyldes for liten variasjon i trening. Derav at man kun løper istedenfor å styrke benmuskulaturen ved hjelp av styrketrening i tillegg. Løperkne har også en assosiasjon til feilstilling i enten kne eller ankel. For eksempel at kneet vender enten inn eller ut, eller at man har tendenser til å være plattfot eller pronerer (innsiden av foten faller ned når den belastes). Dette påvirker biomekanikken i bena som igjen øker belastningen på kneet.

Preventive tiltak for å ungå løperkne

Riktig skotype har mye å si for å unngå løperkne. Invester heller litt ekstra i gode sko istedenfor å ta de billigste. Kjøp skoene i en sportsbutikk som har kunnskap og utstyr til å finne den beste skoen for deg. Altfor mange bruker joggeskoene sine altfor lenge- vanligvis mister en joggesko mye av sin funksjonalitet deriblant støtdempingen etter 500- 700 km. Løper du et par ganger i uken eller mer bør du bytte joggesko hvert år for å være på den sikre siden.

Har du løperkne symptomer bør du prøve å legge merke til om du legger for mye trykk på helen når du lander i løpesteget. Hvis dette er tilfellet bør du prøve å lande flatere med foten slik at trykket fra helen opp til kneet blir mindre.

Foran på låret av ligger kvadrisepsmuskulaturen som blant annet legger seg over kneskålen. Ved å styrke denne muskelen vil man minske sjansen for å pådra seg løperkne. Dette kan gjøres ved å

  • Ta knebøy med Swissball
  • Putt et håndkle som er rullet under kneet og press lårmuskulaturen sammen i 5 sekunder- repeter 10 ganger
  • Sitt på en stol- fest et elastisk band til ankelen og stolbenet og skyv ben opp og rett ut- holde i 6 sekunder for så å bøye kneet tilbake. Dett kan repeteres 8- 12 ganger.

Det er er også effektivt å tøye ut sete og hofte muskulatur samt det nevnte iliotibale båndet. Dette kan gjøre effektivt ved hjelp av en skumrulle.

Prognosene hvis man først har blitt rammet av løperkne avhenger av at man gjenvinner full bevegelighet, styrke og funksjon før man gjenopptar treningen.

Hvordan diagnostiseres løperkne

Diagnosen stilles normalt ut i fra sykdomshistorikk og symptombildet i tillegg til ortopediske og fysiske undersøkelser og tester. Det er sjelden nødvendig med bildeundersøkelse.

Symptomer

  • Vondt i kneet som kommer på i kneet ved belastning
  • Hovent kne
  • Smerter på utsiden og/ eller inni kneet
  • Diffuse smerter som det er vanskelig å lokalisere
  • Smerter som kommer på i forbindelse med løping, mens hvile gir forbigående lindring
  • Forverring av smerter over tid
  • Løping i nedoverbakke og flat mark gir størst smerte, mens løping i oppoverbakke gir minst smerte.

Hvordan behandles løperkne

  • Ved behandling oppnår rundt 90% symptomresolusjon
  • En kombinasjon av manipulasjon, bløtvevbehandling og taping har viist seg å være veldig effektivt for løperkne
  • Under behandlingstiden anbefales det å unngå fysiske øvelser som belaster kneet. Prognosene for full symptomresolusjon er best når man gjenopptar vanlig trening først etter at full bevegelighet, styrke og funksjon er gjenopprettet.

Kiropraktoren er primærkontakt på lik linje med din fastlege. Du trenger derfor ingen henvisning og vil få diagnose stilt av kiropraktoren. Røntgen eller MR undersøkelser vil bli vurdert og henvist til av kiropraktor ved behov. Du kan også bli sykemeldt av din kiropraktor-samt henvist til kirurgi eller annen spesialist hvis nødvendig.

Les mer om